lørdag 9. november 2013

Sri Tiller Ganesha Tempel

I dag har man brukt lørdagskvelden på noe man ellers ikke gjør. Jeg har lenge hatt lyst til å besøke/oppleve forskjellige religiøse bygninger og gudstjenester, og fikk endelig med meg ei venninne. Valget gikk i dag på det hinduistiske tempelet på Tiller. Da ble Fredrik også med.



Vi fant frem hjemmesiden deres og så at det var åpent for alle og at de hadde gudstjenester (Pooja) hver dag kl. 19.00. Vi tenkte det kunne være interessant og spennende å oppleve noe nytt og lære noe om en annen kultur og religion. Så vi tok bussen og kom egentlig litt for sent, men oppdaget at en familie hadde tatt samme buss som oss og at det ikke hadde startet enda.

Valli - Murugan - Davayani
Da vi kom frem til tempelet ble vi litt usikre og nervøse for om det egentlig var lov, hva vi skulle gjøre, hvordan vi skulle oppføre oss og hva de kom til å tenke om at vi plutselig kom dit. Men det gikk veldig greit, de ville ha oss til å sitte fremst og passet alltid på at vi så alt som foregikk og forklarte hva som skjedde. Veldig imøtekommende og hyggelige mennesker.

Det vi ikke visste, var at det var den siste dagen av en ukes festival, og guden Murugan (Ganeshas bror) skulle gifte seg med to gudinner, Valli og Davayani, denne kvelden. Det var altså en veldig spesiell seremoni som bare skjer én gang i året.

Murugan og gudinnene blir dratt en runde rundt
i en trone i tempelet.
Vi bare fulgte med på det som skjedde. Det var matofringer, veldig høy musikk og bjeller som ble ringt med og trommer det ble slått på. Det ble kastet blomster og olje på Murugan og en hel masse forskjellig ble gjort. Kokosnøtter, tråder, pulver, olje, oljelamper og lys og bål og røkelse, en prest med bar overkropp og påmalte greier på kroppen som leste opp noe på Sanskrit, som ingen skjønte noe av. Noen som sang noe. Vi fikk også kaste blomster i takt med resten, og fikk noe hvit sukker. Jeg skjønte ikke så mye av hva som skjedde, men det var veldig spennende å få være med og interessant å se hvordan de gjør det på nært hold. Til slutt satte de dem på en huske, hvor folk gikk for å tilbe og ofre for dem, så gikk de en runde med de tre gifte gudene på en slags trone og hedret dem, og etterpå bar dem rundt mens de vugget og til slutt satte dem ned et sted hvor de satte masse mat foran dem.

"Presten" som ledet seremonien kom helt fra Sri Lanka for å gjennomføre seremonien, da de ikke har noen så kvalifiserte "prester" i Norge. En fortalte at han var som en slags biskop.

Lysene i taket dempes så bare
Murugan og gudinnene lyses opp.
Alt dette varte i tre timer, og det var egentlig ganske slitsomt med all røyken og den høye lyden, men det var likevel en veldig avslappende, uhøytidelig og god atmosfære. Folk vandret litt her og der, småpratet, ba, satt eller sto.. Barna lekte med hverandre, var med og bidro stolt med det de kunne, eller snakket med hverandre og gikk rundt om kring. Det var ingen stivhet om at man skulle være stille, stå i ro, sitte i ro, eller gjøre noe, det virket så fritt. Plutselig kommer det en og serverer en slags kaffe. Det luktet krydder og så ut som kaffe latte, og det smakte kjempegodt. Jeg har aldri smakt noe sånn før, det var mildt, søtt og godt. En slags krydder-kaffe-melk. De sa det var en annerledes kaffe med forskjellige krydder, sukker og melk.
Rett før de bæres på plass.

Etterpå ble det ryddet opp og noen hadde laget masse mat. Vi snakket med noen folk og fikk holde en 3 mnd gammel gutt som var så blid og så ut til å kose seg på festen. Alle satt rundt om kring på gulvet, så ble det delt ut fat, også kom det runde etter runde med det ene etter det andre som ble lagt på fatet. De advarte oss om at det var sterkt og lo litt, for de selv syntes det var for sterkt og trodde ikke vi kom til å klare å spise det. Jeg synes det er kjempespennende med alt som er nytt, men det var både sterkt og søtt og annerledes. Mye krydder. Bare vegetar. Vi ble fortalt at det kun ble spist vegetarmat på tempelet og hvis man skulle være prest, måtte man være vegetarianer. Jeg kan godt like å sitte på gulvet og spise med fingrene. Elsker det!

Sterk og annerledes vegetarmat fra Sri Lanka.
"For den som tror på gjenfødelse og at livet er et kretsløp, blir grensen mellom dyr og menneske utvisket. Du blir det du spiser, tenker hinduer, og det får konsekvenser for hva de putter i munnen. Omtrent 30 % av hinduene i verden er vegetarianere. For dem er ideen om å spise kjøtt helt utenkelig, og holdningen er at man ikke skal drepe et dyr for å mette sin mage når det finnes så mange deilige frukter og grønnsaker man kan spise." (www.matprat.no)

Jeg kan godt like deres holdninger. Jeg la spesielt merke til at barna fikk lov til å være barn. De var selvfølgelig pyntet opp med de fineste festklærne, men det så ikke ut til at noen tvang dem til å sitte eller stå stille, eller være stille eller at de skulle gjøre noe spesielt. De gjorde det de selv ville, men virket egentlig ganske rolige og ordentlige. Det var en slik avslappet og uhøytidelig stemning, på en rar måte, siden det var en spesiell seremoni. Det var høytidelig på en helt annen måte. Siden det var så høy musikk og masse lyder, gjorde det ingenting at man pratet med hverandre, eller gikk rundt om kring. Det presten leste på sanskrit skjønte man heller ingenting av uansett. Det var enkelte ganger når han leste, hvor alle sto helt stille og så litt mer høytidelige ut.

Jeg lurer på om det blir mer avslappet stemning av at man sitter rundt om kring på gulvet? Og barn kan jo også like å sitte på gulvet, og slipper da å bli fortalt at de må sette seg opp på stolen og sitte ordentlig osv. Man sitter akkurat hvordan man vil på gulvet. Kan like det!


En gammel dame tilber guden.

En gud i tempelet.
En bestemor med sitt lille barnebarn tilber en gud
på runden rundt med Murugan
Vi kan så vidt skimte Ganesha der inne.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar