Vi fant frem hjemmesiden deres og så at det var åpent for alle og at de hadde gudstjenester (Pooja) hver dag kl. 19.00. Vi tenkte det kunne være interessant og spennende å oppleve noe nytt og lære noe om en annen kultur og religion. Så vi tok bussen og kom egentlig litt for sent, men oppdaget at en familie hadde tatt samme buss som oss og at det ikke hadde startet enda.
Valli - Murugan - Davayani |
Det vi ikke visste, var at det var den siste dagen av en ukes festival, og guden Murugan (Ganeshas bror) skulle gifte seg med to gudinner, Valli og Davayani, denne kvelden. Det var altså en veldig spesiell seremoni som bare skjer én gang i året.
Murugan og gudinnene blir dratt en runde rundt i en trone i tempelet. |
"Presten" som ledet seremonien kom helt fra Sri Lanka for å gjennomføre seremonien, da de ikke har noen så kvalifiserte "prester" i Norge. En fortalte at han var som en slags biskop.
Lysene i taket dempes så bare Murugan og gudinnene lyses opp. |
Rett før de bæres på plass. |
Etterpå ble det ryddet opp og noen hadde laget masse mat. Vi snakket med noen folk og fikk holde en 3 mnd gammel gutt som var så blid og så ut til å kose seg på festen. Alle satt rundt om kring på gulvet, så ble det delt ut fat, også kom det runde etter runde med det ene etter det andre som ble lagt på fatet. De advarte oss om at det var sterkt og lo litt, for de selv syntes det var for sterkt og trodde ikke vi kom til å klare å spise det. Jeg synes det er kjempespennende med alt som er nytt, men det var både sterkt og søtt og annerledes. Mye krydder. Bare vegetar. Vi ble fortalt at det kun ble spist vegetarmat på tempelet og hvis man skulle være prest, måtte man være vegetarianer. Jeg kan godt like å sitte på gulvet og spise med fingrene. Elsker det!
Sterk og annerledes vegetarmat fra Sri Lanka. |
Jeg kan godt like deres holdninger. Jeg la spesielt merke til at barna fikk lov til å være barn. De var selvfølgelig pyntet opp med de fineste festklærne, men det så ikke ut til at noen tvang dem til å sitte eller stå stille, eller være stille eller at de skulle gjøre noe spesielt. De gjorde det de selv ville, men virket egentlig ganske rolige og ordentlige. Det var en slik avslappet og uhøytidelig stemning, på en rar måte, siden det var en spesiell seremoni. Det var høytidelig på en helt annen måte. Siden det var så høy musikk og masse lyder, gjorde det ingenting at man pratet med hverandre, eller gikk rundt om kring. Det presten leste på sanskrit skjønte man heller ingenting av uansett. Det var enkelte ganger når han leste, hvor alle sto helt stille og så litt mer høytidelige ut.
Jeg lurer på om det blir mer avslappet stemning av at man sitter rundt om kring på gulvet? Og barn kan jo også like å sitte på gulvet, og slipper da å bli fortalt at de må sette seg opp på stolen og sitte ordentlig osv. Man sitter akkurat hvordan man vil på gulvet. Kan like det!
En gammel dame tilber guden. |
En gud i tempelet. |
En bestemor med sitt lille barnebarn tilber en gud på runden rundt med Murugan |
Vi kan så vidt skimte Ganesha der inne. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar