Forbi komforsonen, jeg samler på erfaringer!

Det tar på å bevege seg utenfor komforsonen. Jeg kjenner at jeg er litt sliten av det. Dette skoleåret har vært min store omveltning. Et dramaår på alle måter. Både skole og jobb. Men det er bra. Bra for meg!

Mange er samlere. Det er vanlig å samle på noe man liker. Jeg samler på erfaringer. Får aldri nok av det. Aldri. Jeg tar vare på en hver ny erfaring. For alt gir meg noe, om det er negativt eller positivt, så har det noe å si for hvem jeg er og hvem jeg blir. Bekreftelse. Avkreftelse. Hvem er jeg? Tør jeg dette? Tør jeg virkelig dette? Ups, der tråkket jeg over streken. Nå er det for sent å snu, det er for sent å stille seg det spørsmålet om jeg tør. Jeg har ikke noe valg. Jeg må. Må man, så må man og da tenker jeg - det får gå som det går. Og som regel så går det bra. Om det ikke går bra, så har jeg lært noe. Noe om meg selv. Noe jeg tar med meg videre og aldri vil angre på. Man skal aldri angre på feiltrinn. Man skal se på det som en læring. Men det er bestandig nødvendig å føle at man mestrer. Det er da man får motivasjon og lyst til å fortsette med noe.

I dag hadde  alle fire gruppene fremføring av de små forløpene til et stykke. Spennende, gøy og lærerikt. Alt ble filmet og tatt bilder av, så det kan hende jeg får til å vise noe fra det når jeg får bildene/filmene. Det skjedde noe med vår gruppe som ikke var tenkt. "Maja" skulle komme inn og trøske en banan i munnen på "Herman" og slenge føttene til "Franz" av bordet. Det som skjedde, var at "Herman" falt bak fordi hele stolen veltet. Han slo seg i ryggen og ble kloret til blods på halsen. Bordet veltet over ende og ble liggende. DET skulle egentlig ikke skje, selv om det var ganske virkningsfult og stort og kult. Stakkars, stakkars "Herman".

Etter skolen møtte jeg henne jeg skal være dramainstruktør med. Hun var utrolig søt og koselig. Tror det kommer til å bli ganske gøy å jobbe med henne. Vi snakket litt løst og fast om flere ting og planla hvordan vi skulle jobbe med gruppa og hva vi skulle gjøre på mandag som en start. Da blir det drama/blikjentleker og navneleker og litt regler og forventninger og slikt. Blir veldig spennende og jeg er spent på hvordan jeg takler det og hvorda det blir. Utfordrende. Enda en ny erfaring. Fantastisk. Selv om det er litt skummelt også.. 8.-10. klasse! Hvem skulle tro at jeg noen gang kom til å være drama"lærer" for ungdomsskoleelever? Ikke jeg iallefall. Jeg har jo selv drømt om å være i en dramagruppe siden jeg var lita... Nå står jeg der og leder ei, uten å kunne så veldig mye selv. Kanskje jeg lærer noe, jeg også? Vi skal jobbe opp mot et stykke som skal settes opp i mai/juni. Og selv skal jeg være med på å sette opp et eksamensstykke i mai på skolen. Det tror jeg blir gøy. Gleder meg til det!

Jeg kjenner nå at jeg savner litt den gode, vante, trygge plassen, sittende på rumpa, krypende innenfor strekene.. Kanskje strekene har strukket seg litt?