Vinterstund har gull i munn

Snart er det over med denne jobben. Egentlig gleder jeg meg litt. Begynner å bli smålei av å fortelle det samme om og om igjen. Men jeg er overrasket over hvor flinke barna er til å sitte stille og snakke. Vel, ikke alle er like flinke, men gjennomsnitlig er de det. Jeg er så fornøyd med det! 

Når vi går fra resepsjonen og opp ti Oppdalstunet får jeg et lite innblikk i hvordan barna er som individer. Jeg dømmer dem og lager meg noen bilder av hvordan de er. Feks. var det to gutter som bøllet litt på vei opp, lekesloss og dyttet hverandre i grøfta, som alle gutter gjør. Det så gøy ut og jeg tenkte at de sikkert kommer til å få problemer med å sitte i ro. Andre var igjen litt frekke med hverandre og da tenkte jeg at de kom til å si mange frekke ting eller bare tulle med det jeg prøver å fortelle dem. Men ingenting av det skjer. De sitter der, lytter, er interessert, spør masse, svarer i vei og er de flinkeste av dem alle. Ja, de snakker kanskje litt for mye, men de gjør iallefall det de skal.

Nå har jeg bare fire dager igjen på den jobben. Det er i morgen, søndag og torsdag og fredag i neste uke. I morgen skal jeg også hjelpe til med ulltoving. Det blir godt med litt avveksling fra det vanlige. I neste uke skal jeg hjelpe til med lysstøping. Også har jeg en eksamen fra mandag til onsdag. Og neste helg reiser jeg og Fredrik til København med Cruise. En liten førjulstur. Det blir digg! Så er det bare julekos og ferie! Juhu! Og det er virkelig snø! Jeg har lyst til å lage ei snøhule! Jeg har lyst til å leke i snøen! Kanskje jeg kan det på lørdag. For da skal jeg passe to små barn sammen med mamma. Det tror jeg blir kos.

Tidlig, kald og mørk morgen - men vakkert!

Mørk morgen på Sverresborg også..

Vakre istapper som henger ned fra takene.
Til fascinasjon for barna som gjerne vil spise dem, til irritasjon og bekymring for de voksne.
"Hva om de faller i hodene på dem? Hva om de setter fast tunga? Hva om de får mark i rompa?
Nei, spis dem ikke, ødelegg dem før de gjør skade."
Kulde er fantastisk vakkert.

Nydelig når sola skinner over den hvite snøen.

Er det ikke fint?

Dette kaller jeg vinter.

Sola lurer bak trærne og den lurer ikke meg..

Jeg var med Silje og noen fra koret hennes på operapub i gårkveld på Krambua.
Siden det er juletider, sang de julesanger. Det var veldig koselig, gøy og fascinerende.
Vakre sanger og fascinerende å høre deres høye stemmer. Jeg får selv lyst å synge opera.
Det må jeg prøve en gang, for jeg tror jeg har stemme til det, bare jeg gir den tillit.
Det ble også allsang av "Deilig er jorden", det var fint og koselig.
Etterpå dro vi på Olavskvartalet og sang litt, for der blir det sånn fin lyd. Akustikk.
Så spiste vi bittelitt tullemat på Mc Donalds før vi dro hjem.
Juhu, det er vinter og det er fint! Vi er glade!