Kråkeredet: Trygghetens rammer tar slutt

lørdag 13. mars 2010

Trygghetens rammer tar slutt

Det lille barnet der inne gråter. Det vil ut. Ut og leke og le og være fri. Løpe mellom trærne uten bekymringer...

Men dessverre står den ansvarlige voksne over det og sier at det vet bedre, det vet at skogen er full av vanskelige utfordringer for små barneføtter.

Barnet krymper seg, det vil ikke bli slik, det vil være barn for alltid og da blir det veldig redd. Det ser skrekkslagent opp på det nye, store mennesket. "Jeg forstår jo ikke alt det der i voksenverdenen, jeg vet jo nesten ikke hva to pluss to er. Hvordan skal lille meg klare seg i den store verdenen allerede? Jeg må kunne så mye jeg ikke kan. Det er så mye å lære, så mye å passe på, så mye å tenke over, så mye å huske, så mye å erfare, så mye ansvar. Hvordan skal lille meg klare det?"

Den voksne ser ømt, men strengt, på det lille barnet. "Du vet at du en dag står der. Alene med fullt ansvar for alt du gjør. Når skal det bli? Skal du la deg leke inn i livet og bli slengt i en stol av alle de andre store voksne? Eller vil du jeg skal følge deg gradvis over streken?"

Barnet tenker. Tenker veldig masse. Men tankene er bare bilder. En masse farger og store, skumle folk som kiker ned på barnet. "Jeg kan ikke være alene... Ikke alene..." Og da knekker barnet sammen. Det faller på alle fire på gulvet. Gråter stille inni genserarmen. Ingen som kommer for å trøste. Ingen som ser barnet. Bildene forandrer seg til folk som snur ryggen til barnet og går med nesa i været. "Klar deg selv, nå!" sier de og tar et siste øyekast på barnet. Barnet føler seg dum, for barnet vet at det klarer det hvis det vil. Men hva om barnet ikke vil?? Hva om barnet aldri vil? Hva om barnet for alltid vil ligge tett, tett inntil mammaen sin og sove under den gode og varme dyna?

Tryggheten fjernes. Rommet er nakent. Ingen mammalukt på puta lengre. Nye lukter. Hvor er tryggheten nå? Hvem er tryggheten?

Barnet tenker igjen. Nå leker barnet seg med tankene. De er mange, men de er lekne. "Jeg vet hvem som er tryggheten og jeg vet akkurat hvor den ligger henn..." Barnet smiler lurt til seg selv mens det tørker alt snørret og tårene på kanten av genserarmen. Nå sitter det på gulvet og ser rundt seg. "Tryggheten er akkurat her. Her inni meg. Jeg må bare få tak i den først. Og for å få tak i den, må jeg være sikker på at alt går i orden. Og det vet vi jo begge to, både jeg og du voksne, at det gjør det!"

Også reiser barnet seg. Ser seg i speilet og smiler. "Jeg er et barn, er jeg ikke?"

Inger 13.08.09

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hvem er vi i Kråkeredet?

Vi ble enige om at vi skulle skrive om hverandre, så slik blir det:

Kråka

Inger er ei ung dame med et enormt hjerte og med et levende og kjærlig vesen. Hun driver med veldig mye forskjellig, og er opptatt av alt fra barn til sære filmer... og klær, ikke minst klær. Dem har hun mange av.

Inger er glad i å drømme, fantasere og å skape. Hun er på en måte et kreativt barn, fanget i en litt voksen kropp. Men hun er også et menneske det går an å ha dype, eksistensielle samtaler med, og veldig mange av hennes betrakninger er nettopp det. De er bare hennes. Hun tenker mye, og hun tenker selvstendig.
Det gjør at det bestandig er spennende å prate med henne.

Jeg har helt siden vi møtte henne, sagt at jeg vil bli overasket den dagen hun slutter å overaske meg. Det mener jeg fortsatt. Hun har bestandig nye, rare og morsomme ideer og tanker.

Men det som karakteriserer Inger mest av alt, er hennes enorme kjærlighet og store engasjement for barn. Barnas velferd, barnas rett til å bli sett og til å bli tatt på alvor, og hennes evne til å nettopp se og forstå barn er hennes aller flotteste og største styrke. Hun har et beundringsverdig og uvanlig godt håndlag med barn, og det er ikke vanskelig å se at barna føler at hun forstår dem. En sjelden og enorm egenskap.

Derfor har du nå kommet til en veldig balansert og variert blogg. Jeg skriver mest om politikk og religion, mens Inger tar for seg helt andre tema. Det morsomme er at vi sikkert vil synes at hverandres innlegg til tider kan være kjedelige :P Kanskje alle er spennende for dere?

Gjøken

Fredrik er en ung mann med et godt hjerte.

Han engasjerer seg i Arbeiderpartiet og Human-Etisk forbund. Der får han være med å forandre verden ved å påvirke de sakene han brenner for. Han er spesielt opptatt av barn/skole og religionsfrihet, der han ønsker at alle skal få tro på det de vil og velge selv sin livsvei uten at foreldre påtvinger dem deres religion. Derfor mener han også at det er viktig at barn tidlig lærer seg kritisk tenkning.

Han er en skeptiker med kjærlighet til vitenskapen, på vei mot en karriere som lektor i samfunnsfag og religion. Han ønsker da å jobbe i videregående skole og lære andre den kunnskapen han sitter inne med og som han lærer nå..

Utenfor det voksne livet, har han også beholdt guttebarnet i seg. Han spiller en del dataspill, noe som er rekreasjon og avkobling for ham. Han driver også med Airsoft, hvor han løper rundt i skogen med en gjeng andre gutter og spiller taktisk "krig".

Han har også en drøm om å bli forfatter, derfor skriver han en del, både for seg selv og deltar i uttallige diskusjoner på nettet. Bøker er også en lidenskap - "Kunnskap gir makt".

Fredrik er en liten filosof med mange tanker og mange meninger og erfaringer. En reflektert mann det er verdt å ta en prat med. Han har et stort hjerte med plass til mange og stiller opp om noen trenger ham.

Det skal sies at han er noe distre og glemsom, men det tror jeg har med at det er så mye han holder på med og engasjerer seg i. Han elsker å prate og forstår aldeles ikke når den andre har fått nok. En herlig og søt mann som det er umulig å ikke bli glad i.

Kråkeredet

lørdag 13. mars 2010

Trygghetens rammer tar slutt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Dagens sitat!

Bloggarkiv