De som prøver å presse på deg Adresseavisa!

Jeg gikk oppover nordre en dag. Sola skinte og jeg var blid og glad og kunne ha snakket med hvem som helst. God tid, hadde jeg også.

Så står det et par stykker som prøver å tvinge på deg Adresseavisen. Han første som spurte om jeg hadde fått Adressa i dag, svarte jeg ja til, for jeg orket ikke flere spørsmål. Så spurte hun neste: "Har du fått adressa i dag?"

"Nei, men jeg har iallefall lest den i dag!"

"Hva er det du liker å lese da?"

"Alt som er spennende..."

"Jaha, har du prøvd å få avisa på døra?"

"Ja, jeg har faktisk det, i tre uker gratis!"

"Hva syntes du om det?"

"Helt greit, leste den ikke så mye.."

"Du vil ikke prøve å få den igjen for et veldig gunstig tilbud?"

"Nei, jeg har ikke behov for det, leser avisa på jobb."

"Men det er noe annet å ha den tilgjengelig på morgenen og kan lese når du vil."

"Nei, det har jeg ikke tid til, og dessuten så leser jeg den på jobb. Har prøvd det før og den ble ikke lest."

"Men du kan jo prøve det tilbudet vi har her og se om du liker det?"

"Nei, jeg tror ikke det..."

"Men du kan jo prøve?"

".....Får _du_ avisa hjem hver dag og leser den?"

"Hæ? Kjøper du avisa på jobb og tar den med hjem?"

"Nei, og jeg skal ikke ha noen avis heller." (går min vei)

"Ok, ha en fin dag!"

"Takk, det samme!"

(korta ned)

Jeg ble så sint! Hva med å ta et nei for et nei? Jeg stoppet av én grunn, og det er at jeg jeg vil tro det er veldig kjedelig å stå slik og prøve å tvinge adressa på negative og overlegne folk, så jeg skulle være litt hyggelig og snakke litt med henne.

Jeg synes at slike er så overfladiske. Jeg kan ikke se et menneske i dem, så jeg ville prøve å få frem det, jeg ville ha en samtale. Jeg hadde også tenkt å si at jeg ikke skulle ha noen avis, skulle bare bruke tiden hennes. De gjør seg så fremmede og påtatt. Kan de ikke spøke litt og le, være litt kompis og godta at du ikke vil ha en avis. De er så utrolig irriterende. Trodde du det fikk meg til å kjøpe en avis? Da hadde det vært tvang og for å få deg til å tie stille, ikke fordi jeg vil. Vil man ha en avis, så bestiller man den, eller hva?

Hvem er du egentlig? Hvem er du bak alle disse avisene? Kanskje du er hyggelig? Kanskje du er morsom egentlig? Kanskje jeg egentlig liker deg? Tenk om vi hadde hatt masse spennende å snakke om? Tenk om jeg kunne gitt deg et smil og du meg? Men neida, bare stå der og vær overfladisk, og ødelegg dagen min... Fikk fryktelig lite lyst til å kjøpe adressa av deg..

Jeg var kjempesint den dagen og da jeg gikk over gamle bybro, stoppet jeg opp litt og tenkte: "Jeg har et valg. Jeg kan velge å være sint og jeg kan velge og ikke være det... Jeg velger å være det." Og det var fryktelig gøy! Jeg var sint og jeg var det høyt og det hjalp meg til å ikke være sint mer og til å le av meg selv! Man må jo slippe ut sinne også, like mye som gråt og latter.